Flere storbrasmer…

Lars  har landet enda noen kjempebrasmer fra Hobøl:

Turen startet egentlig dagen før, da jeg dro til Hobølelva og fôret på min «vanlige» swim. Erfaringene fra tidligere i sommer er at det biter best «dagen etter».

Var på plass ved halv ni-tiden. Stod langs elva «to straighten my mind before I go and unstraighetn my rod» som Chris Yates sier det.

Plassen var full av gjørme etter høyt vann siste tiden, men jeg var forberedt og hadde med planker både til meg selv og stolen. Takklet opp i rolig tempo, og klokken ni la jeg første takkel på swimmen. Jeg hadde fôr med mye mais og maggot, og brukte 1 løvmark+3 maggot på kroken. Digre feite maggot.

Denne plassen liker jeg. Det er en egen stemning her i slike myke varme sommernetter. En mink fartet rastløst på andre siden. Flaggermusene kom etterhvert på vingene, litt tidligere enn normalt egentlig. Det var overskyet og varmt, men lite mygg. Brasmene rullet etterhvert også. Ikke veldig mange, men en 4-6 rullinger.

Fikk en mort, men ellers var det stille. Fôret og skiftet agn flere ganger. Det var kreps frampå også, tror jeg. Opplevde at kroken var snagget uten at jeg hadde hatt relle napp, samt at den var ren for agn et par ganger. Seig maggot faller ikke lett av kroken.

Litt etter 10 kom første riktige napp, og den satt. Herlig med bambusen i full bøy og stanging i dypet. Etter sedvanlig trekking kom den opp, og jeg kunne lettet bekrefte brasme, kroket riktig. Den gikk i håven, og kjentes tung og fin. Riktig, den veide 3075, min andre brasme over 3kg! Etter litt plunder med avkroking fikk den gå i sekken.

Tok litt tid å få alt tilbake til normalt i mørket, men jeg fikk lagt ut takkelet på nytt (knøt på ny fortom), og var klar for en kopp te. Da nappet det umiddelbart, og en ny tung fisk var kroket! Samme kjør igjen, og nok en gang lå en tung brasme i overflaten. Den så laaang ut! Ny pers igjen tenkte jeg, men i håven kjentes den ikke veldig mye tyngre ut. Vekta viste nøyaktig samme, 3075 gram en gang til. Den var litt lengre og lysere, men ikke like bred. Så yngre ut. Den satt fint kroket i leppa.

Etter dette skjedde intet mer. Det var også umulig å se napp i mørket, lysstaven «beveger» seg hele tiden når det blir så mørkt som nå.


 

Lars med ny brasmepers!

Lars skriver:

En kveld med fortvilelse og ekstase.

Lørdagen var varm og solfylt, og etter at det meste av dagen gikk med til bursdagsfeiring på ei hytte i Høland, satte jeg kursen for elva igjen om kvelden. Jeg hadde igjen en del pinkies og meitemark fra dagen før, og laget en fôrblanding i hui og hast. Var framme ved elva 22:15. Kastet uti 3 fôrballer og takklet opp. Lite skjedde første timen. Så begynte enkelte rullinger, brasmene var ihvertfall tilstede. Min erfaring fra tidligere er at brasmene ofte er enklere å ta på dag nummer 2 dersom man har fôret. Jeg håpet at gårsdagen fiskeløse tur, samt godværet, hadde gjort at det var mer aktivitet.

Småfisken var fortsatt totalt fraværende. Cirka kvart på tolv hadde jeg et bra napp, og den satt! En usannsynlig tung fisk, min første tanke var at denne er feilkroket. Den seig rolig fram og tilbake, og når jeg fikk løftet den opp et par meter dro den snart ned igjen. Min Avon splitcane på 1 1/4 lb stod som et hjul, men det halp lite. Denne fisken ville IKKE opp. Etter en stund fikk jeg den inn mot land, men fortsatt gikk den dypt. Plutselig gikk den fast i noe snag på bunnen. Jeg forsøkte å slakke litt på sena slik at den kunn gå fri, og den gjorde et par kast med hodet og var fri. 3 sekunder senere røk sena!

Bunnløs fortvilelse! Sena var skavet av godt nede på fortommen, det ble for tøft med snag. Det går år mellom hver gang jeg mister en fisk fordi sena ryker, og så på denne fisken. Jeg fikk aldri se den. Jeg måtte sitte ned en stund og prøve å samle meg selv etter dette. Kunne håpe den var feilkroket, isåfall klarer den seg fint. Tyngden kunne tyde på det, men man vet aldri…

Etter noen minutter kastet jeg ut igjen, men var helt «tom». Men, utrolig nok, bare litt etter hadde jeg nok et napp, som jeg misset. Kanskje brasmene er her nå, og har begynt å spise! Kastet ut igjen, og hadde et par line-napp, joda her er det fisk. Et par rullinger bekreftet dette. Ca. halv ett nappet det fint igjen, og den satt igjen! Denne var ikke like tung, og jeg fikk løftet den oppover. Jeg tok den steinhardt med tanke på hendelsen før midnatt. Når feederen kom over vannet følte jeg meg tryggere, og med hodelykta kunne jeg konstatere at dette ikke var noen liten fisk, og den var kroket riktig. Etter litt krusing fram og tilbake gikk den i håven.

En skikkelig grov brasme, bred over ryggen, en virkelig flott «bronze bream». Kroken satt dypt, men jeg fikk den ut etter litt plunder. Vekta viste 3175 gram, og ENDELIG kunne jeg slette min gamle «svenske-pers», og det med en skikkelig 3-kilos (og 7-punder) fra The Hoble!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter dette var det bare å pakke opp. Trolig var det flere der ute, men å fiske mer etter dette ville være helt feil. Jeg dro hjem, tok jeg meg en whiskey og satt ute i sommernatten mens fullmånen lyste ned på meg. Et tåkeslør varslet om regn som kommer.

Lars perser på mort!

Lot utstyret ligge i bilen fra fredagskvelden, og dro ut lørdag morgen. Satte kursen for Hobølelva med sikte på stor mort.


Elva var ganske diger, og det strømte bra oppe ved «buskene». Rett ved disse trærne har det samlet seg en «floodraft», skulle være ideell stam-plass, men det er lite stam i denne delen av elva. Strømmen var så sterk at jeg valgte å fiske nedstrøms buskene, der hovedstrømmen går litt ut fra land. Fôret og takklet opp samme dupp som i Såna (dypet var også omtrent det samme!).

Det kom raskt opp 3-4 minimort på maggot. Prøvde også casters. Fikk 2 sørv, begge små, men jeg har aldri fått det i The Hoble før. Jeg vet at Arve har fått sørv her, så det er ingen sensasjon.

Etterhvert ga jeg opp maggot og fisket med brød for å unngå minimort. Det var helt dødt. Prøvde stret-pegging også, men resultatløst. Til slutt bestemte jeg meg for å flytte opp ovenfor buskene og prøve litt der før jeg ga meg.
Oppstrøms buskene var strømmen klart sterkere, og jeg måtte justere duppen enda dypere. Etter noen trott nedover langs land og innunder greinene på trærne fikk jeg et napp, og det svarte ganske tungt. Stam var det første jeg tenkte, mens fisken seig utover i elva. Som sagt er stam ikke vanlig her, men med sterk strøm og «floodraft» var det nesten for opplagt. Etterhvert kom fisken opp til overflaten, og jeg kunne til min enorme forskrekkelse se at det IKKE var stam! Det var en mort, en diger mort! Med skjelvende hender fikk jeg buksert den over håvkanten etter noen sekunder med stanging inne ved land. 14-kroken satt fint i leppa. Min gamle Samsonvekt viste nesten 740 gram, men med 20 grams inndeling blir det offisielt 720 gram. Ny pers på mort! En fantastisk fisk, jeg har aldri sett en så stor mort «live» noengang.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Denne fisken hadde jeg ikke fortjent, det var et utslag av utrolig flaks, det er ikke mange turene jeg har gjort målrettet etter mort gjennom årene. At elvesesongen skulle innledes slik var jo bare helt utrolig. Det skal noe til om jeg topper denne i høst.

Denne fisken tok altså i ganske sterk strøm, ganske nær land, og innunder greiner som henger utover elva. Typisk stam-plass egentlig, men akkurat i denne delen av elva er det utrolig lite stam, mulig det er derfor det er så digre morter her…

 

Sune med karpepers!

Tok meg en tur fredag, for å rekognoserer litt, etter en hyggelig telefon fra PM.
Valget stod mellom 2 plasser, én på hhv nord- og sør siden. 

Lørdag morgen kl 07:30 reiste mine 3 piger til danmark på 14 dagers sommerferie (jeg blir hjemme og bygger ferdig vårt hus) og jeg
hadde lagt inn én synes jeg selv, velfortjent fisketur. Planen var å fiske et sammenhengende døgn med bivy, feltsengen og sovepose.

Kjørte til vannet kl 09:30 og tok enda en recon rundt vannet, denne gang for å lete etter fisk. Sørsiden virket tiltalende men da jeg kom
over på andre siden gjorde solen gjorde det enkelt for meg. Spottet raskt en 1 kilos ca 1,5 meter fra land. Valget var enkelt, om enn
plassen var trang med lavthengende greiner.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fraktet alt stasjet fra bilen og til swimmen. Det var ikke plass til bivy, ganske skrånende terreng ned til vannkanten. Jeg rigget og sendte
ut 3 boltriggs med hhv fish&cherry og scopex&strawberry, alt i pop’up. kl er da ca 11:30. Så flere rull og ble meget optimistisk. Store
ryggfinner kløyvde vannet og med tanke på at området på rundt 100×30 meter var dekket med vannliljer og dybden antagelig er mellom
1 og 1,5 meter…burde jeg ha en sjanse! Jeg sendte noen digre fôrballer i vannet over boilerpakken og fisk ble skremt og lagde bølger. Herlig!

IMG_8657.JPG 

Satte meg i stolen og stirret på vannet. Et par timer gikk og jeg så vak, rull og små karper nær land. Ble trøtt i 14’tiden
og blåste opp nakkeputen min og tok et hvil. Våknet av den midterste nappvarsler gav utslag. Kun senenapp. 5 minutter
etter pippet det igjen og denne gang rykket hele rodpodden seg. Alle varslerne slo ut . Hadde nok satt bremsen litt hardt.
Den tok fort 10-12 meter sene før jeg fikk fri stangen. Uhyggelige mengder med vannliljer gjorde det vanskelig å få
fisken mot land. Fikk sveivet inn en del meter, før den stakk igjen. Etter hvert kom den opp i overflaten ca 8 meter fra
land og jeg fikk til en nesten rett linje mellom liljene inn mot håven.
Min første (kilos) karpe på land. Knyttet hånden mot himmelen og skrek JAAAAAA så selv måkene lettet. Faen så bra.
Den var ikke diger, men det betydde ingenting. 2600 gram og 50 cm, god og rund i magen og nærmest feilfri flotte skjell.
Foto og veiing var fort unnagjort og karpen fikk friheten sin tilbake. Svømte rolig av gårde uten å virke veldig sliten.

IMG_8651.JPG
Karpe – 2600 gram
IMG_8648.JPG 

Rigget stangen på nytt og satte meg igjen, nå med en Cohiba Esplendidos i høyrehånd og kaffe latté i venstre. Rundt kl 19 ble det merkelig
stille. Virket som om fisken hadde trukket ut/vekk fra swimmen. En halv time senere begynte det å små-vake igjen flere steder, ingen av
de plasser jeg hadde lagt boilers og fôr. Mulig det var mort-stimer som tok seg en tur inn i liljenes faun. Vinden skiftet retning og det ble
kaldt da solen forsvant. Frem til kl 23:15 var det faktisk stille. Ikke et vak, ikke et rull. Jeg bestemte meg for å dra hjem og sove litt.
Tok en sjanse og lot alt utstyret bli igjen. Jeg hadde ikke sett et eneste menneske hele dagen og plassen er liksom ikke et sted du går forbi.
Spiste og la meg på sofaen.

Våknet av klokken kl 03:45, dro på meg støvlene og føk ut døren. Det var litt vondt!

IMG_8674.JPG 

Det var nå overskyet og litt kaldere. Kl 07 kom det første senenapp, etterfullt av enda et på samme stang 5 minutter senere. Jeg hadde
troen på at karpen etter hvert ville ta agnet. Kl 08 hylte nappvarsleren og søkket ble flyttet ca en halv meter vekk fra land. Jeg rakk
verken å reise meg eller gjøre tilslag. Fisken hadde hoppet av. Enda noen senenapp, men på stangen lengst til høyre. Kl 10:30 kastet jeg
inn håndkledet. Nesten 24 timer hadde gått og jeg hadde endelig fått min etterlengtede karpe.

 

Operasjon: «Finn buk og stam»

Av Catalin T 

Det er vel ingen tvil om at jeg var ute of fisket i går. Det måtte jeg. Klarer ikke helt å sitte hjemme når det er så fint vær. Jeg hadde planer om å besøke et par steder langs Nitteelva.
Først ville jeg se om jeg kan komme til den svingen rett etter brua hvor jeg har begynt. Dessverre hadde jeg problemer med å komme meg frem. Eneste muligheten jeg hadde var å spasere bort til plassen  gjennom gjørma eller svømme. Jeg har litt noia for bønder som setter opp gjerder og av den grunn turte jeg ikke å krysse noen gjerder. Etter et par forsøk på å tråkke gjennom gjørma ga jeg opp. Besteme meg legge på tur lengere opp til de andre plassene jeg har som mål. Neste punkt på kartet var ikke lett å kjøre til. Jeg kjørte litt fram og tilbake og fant raskt ut jeg skule vært på andre siden av elva. Jeg tok riksvei 401. Fra den siden er det vanskelig å komme ned til elva da bøndene stenger tilgangene. Så jeg kjørte fram til neste sted. Der hadde jeg tro på at det skulle være plassen jeg skulle fiske på i dag. Da jeg kom dit fant jeg ut at den strekningen er veldig grunn. Riktig nok, veldig god vannkvalitet, det var en del strøm men altfor grunt for feederene mine. Jeg kunne se at bunnen var steinete og tok ingen sjans på å fylle plassen med feedere. Siden jeg hadde vært på tur en stund, bestemte meg å kjøre nedover mot plassen som Tom J tipset om. Jeg så noen potensielle plasser underveis, men nå valgte jeg å utforske mer en annen gang og prøve å fiske litt i dag.

Fant plassen Tom snakket om. La fra meg alle saker og begynte å gå litt rundt for å studere elva. Kastet noen brødskalker og prøvde å følge etter dem i håp om at jeg ser noen fisk som kommer til flata for å spise. Ingenting skjedde. Jeg kikket på vannet, ingen vak å se. Sturderte bunnen som jeg kunne se, og synes det var litt for gjørmette og ingen vegetasjon. Akkurat da tenkte jeg kanskjer det er for tidlig på dette stedet. Men jeg ville se om det er noe mer der jeg ikke ser noe. Bestemte meg for å ta frem kun en feeder stang. Blandet foret, satte meg ned og tok mitt første kast med maggot. Tenkte at dette skulle få fisk til å våkne om det var noen. Det tok kanskje 5 minutter og så kom de første nappene. Nå har jeg såpass erfaring med disse nappene at jeg så det var små fisk. Måtte bare se hva det er så jeg gjorde et tilslag. På land kom det en bitteliten mort. Jaja ,, er det mort her så er det fisk hvertfall tenkte jeg. Så jeg fortsatt med maggot. Konstant små harde mort napp. Dette gjorde meg litt gal, så jeg valgte å ta en kombo. Maggot og mais. Dette var den største og smarteste trekket jeg foretok. Umiddelbart så jeg noe annet en mort brutal napp. Fin bøy på tuppen. Da jeg tok tilslaget kjente jeg større fisk i enden, men slapp like etter. Hmm.. tenkte jeg . Prøvde igjen. Maggot og mais. Det skiftet mellom hard korte napp og noen forsiktige napp. Det var her jeg bestemte meg å sette maggoten til siden og prøve kun mais. Det tok meg 10 minutter og et kraftig napp fikk meg til å gjøre tilslaget. Fast fisk. «oi oi oi, den kjennes stor ut» . Og for en fight på denne fisken. Siden jeg ikke helt trodde at buken skulle oppholde seg her, hadde jeg ikke tatt ut håvet engang. Så jeg måtte slite den litt før jeg kunne plukke den opp. For en feit buk som kom på land. Denne fisken var brei i ryggen, feit og utrolig fin kondisjon. Da var klargjort. Her er det fisk. Rett utenfor strømmen der ute. Feederen min plukket opp en del grøn frisk vegetasjon så det var et godt tegn. Denne fisken ble veid til 1820g. Meldingen min tikket inn hos dere.

Image

Herfra skal jeg gjøre det kort.
Det fortsatte med napp etter napp. På samme sted. rett på andre siden av strømmen. Det virket som de satt i stim og ventet på mat som kommer fra kloakrøret eller hva det er som tytet ut fra et rør 100m lengere opp fra meg. Jeg mistet flere, men flere kom på land også. Alle jeg fikk fightet bra, og uansett størrelse de var feite og fine. De ga en fin fight alle sammen. Det var flere fisk jeg ikke gadd å veie eller ta bile av. Da hadde jeg hatt det travelt med disse bildene.

Perset igjen på 2000g blank.
Image

Deretter kom det en brax på 1910g
Image

Så perset jeg igjen på 2095g.
Image

Image

Image

Denne valgte jeg å måle rundt buken også. Den var 37cm rundt buken, 52cm lang. Måtte gjøre ting riktig denne gangen, så først satte jeg fiksen i veienettet mitt, og satt ut i vannet, gjorde klart kamera for bilder, kappet av en liten gren fra et tre så jeg kunne holde vekta stille. Tok fisken ut igjen, satta på matta. kastet et lite hånkle på hodet for de sprella jammen mye disse, nullstilte vekta med veienettet og veide igjen. 2095g. Raskt noen bilder med selvutløser og satte ut igjen. For ordensskyld, den første veinga viste 21xxg- et eller annet som jeg ikke husker, så jeg måtte nøye meg den siste da den var mer etter boka.

Mais var agnet ikveld. Bukene jeg veide er som følge:
1820g,1680g,2000g,1780g,2095g. I tillegg var brasma på 1910. Gadde rett og slett ikke veie alle fiskene jeg fikk. Kun de jeg synes de var vert å se vekta på.

Plassen:

Image

for en herlig tur. Jeg må si at det vanskelig å dokumentere så mye som jeg prøver når man er alene. Ta bilder, måle veie, passe på at fisken er fuktig nok, ikke bruke for lang tid, osv er utrolig stressende. Særlig når fisken ikke vil ligge stille. Kamera som jeg glemmer å stille tilbake fra selftimer, og annet du må tenke på samtidig som man skal tenke på fiskens
beste. Og hvordan skal man vite at den ene persen blir slått like etter. Plutselig bruker jeg mye tid å fikle med bare sånt. Skjønner litt hvorfor Lars ikke stresser med sånt lenger! Regner med at etterhvert kommer vi til å ende opp der også. Men for nå får jeg gjøre det beste ut av det. Men legg merke tid at ikke alle bilder er like klare, og fine. Måtte finpusse dem litt for at de blei gode nok. Jeg har rett og slett ikke tid til å ta flere forsøk, så jeg må som regel nøye meg med det første bildet.

Fikk pratet med noen lokale gutter som passerte forbi med en jigg etter gjedde. De kunne fortelle at de pleier å se noen fisker som disse jeg fanget, på sommeren under brua lengere opp.Men de snakket om svære fisk. I følge lengden de viste måtte disse være mellom 2-3kg minst. Etter en del spørsmål fra min side måtte det være snakk om både buk og stam, men er litt overrasket over størrelsen. De fortalte også at de lot seg ikke friste av noe av det de kastet til dem. Så fra den plassen oppover bør jeg kunne treffe på stam. Det blir til neste gang tenker jeg. Må bare studere kart litt mer nøye så jeg slipper å kjøre meg bort. Ja til og med GPS, for GPS’en gir ikke særlig gode detaljer om hvordan elva ser ut slik gulesider viser.

 

Sensommers sutermorgen…

Av Lars G. Snipen:
Stod opp kl. 04:30, det hadde såvidt begynt å lysne av dag. Lagde søt te, og satte kursen for Flesjøvannet. Det var kun 3 grader da jeg ankom Svinndals dype skoger. Ikke akkurat perfekt for suter, men morgenen var vakker.
Flesjømorgen_130811.jpg 

Egentlig ekte karpe-stemning, med tåke over det stille vannet. Det var ingen aktivitet i sivet, slik jeg vanligvis ser på tilsvarende forsommer-morgener. Det var omtrent myggfritt, også en stor forskjell fra juni!

Swimen ble raket og fôr i form av hampefrø havnet uti. Jeg tok det med stor ro, og ventet på at solen skulle begynne å varme litt. Regnet ikke med stor aktivitet når det var såpass kjølig.

Takklet opp med dupp og «the lift method». Det betyr at en waggler på 3BB ble festet kun med gummi-stoppere, og at alt blyet, 1BB og 1AAA, ble plassert bare 7-8 cm fra kroken. Agnet skal ligge på bunnen, og når fisken løfter agnet vil duppen reise seg. Dette er en metode spesial-designet for suter. Den krever nøyaktig lodding av dypet da blyet skal ligge på bunnen samtidig med at duppen står oppreist og dypt i vannet.

Jeg agnet med duggmark. Duggmarkene var nyplukket før i uka. Det var stor aktivitet av småfisk, men agnet fikk ligge noenlunde i fred for plagsom sørv, det er langt verre i juni. Fikk en abbor på duggmark, det var alt.

Morgenen forløp ganske rolig. Ingen suter, ingen brasme, et par gjedde-angrep, det var alt. Gjess og duer lagde liv, og en rovfugl kom glidende over tretoppene. Noen plask inne i siven her og der, men ingen brøytende suter mellom sivstråene. Ved ni-tiden var tåka borte og temperaturen hadde steget med 10 grader. Det begynte å boble ganske stabilt på swimen. Bobler blir det selv av småfisk når man har raket, men dette var noe mer. Jeg vil si boblenes størrelse var som før, men det var noe med mønsteret som gjorde meg sikker på at dette var mer «riktig» fisk. Ti over ni kom en løftenapp på duggmarken, og jeg kunne kroke en suter. Den gikk fast i siv og blekker, men 0.22 sena holdt som vanlig og den kom etterhvert i håven. En vakker sensommer-suter, og en perfekt avslutning på en augustmorgen.

Flesjøsuter_130811.jpg

 

Stor brasme på nye plasser…

Tom J. forteller:
Hadde litt tid til en kveldstur i går, og tok turen til Hobøl. Tenkte jeg skulle teste noen nye svinger jeg har sett meg ut. Jeg brøyta meg vei inn i granskauen og fant en liten plass der det gikk an å fiske. Trangt og litt bratt. men det gikk. Slengte uti litt hamp og mais, og agnet med mark/mais. Det var vanskelig å treffe fôringspunktet fra der jeg satt, så når jeg endelig kom meg et stykke uti lot jeg agnet bare ligge der.
Plutselig så jeg noen bevegelser i stangtuppen som kunne indikere fisk, noe jeg egenlig ikke hadde trua på i det diarè-liknende vannet… Jeg dro til når jeg var sikker på at noe hadde agnet i munnen, og det svarte tungt i andre enden.
Etter en fin fight på en 2-12g slukstang¨på 10 fot (og centrepinsnelle seff 🙂 landet jeg…. en brasme… Noe som egentlig var litt nedtur, var jo ikke det jeg fisket etter, og hadde en ørliten stund trua på bamsestam… Menmen, den så jo fin og tung ut og ble veid inn til 3020g!!:)
Så da var det funnet brasme av fin størrelse på enda en ny plass!

Sune med koi

En helg i slutten av august dro jeg av gårde til en fin dam i Østfoldområdet inspirert av en fiskekollega. Karpe stod på programmet. Det var regn i luften og vinden var frisk, så forholdene var ikke optimale.
Medbrakt agn besto av brød, mais, og popups. Utstyret var en Chub Outcast-stang med passe størrelse MAD-snella, påført 0,38 mm. Tanken var å fiske med flytebrød og til nød mais.
Etter en rask recon, spottet jeg en håndfull koikarper som svømte rundt hverandre i overflatensom i en kinesisk hagedam. Et helt vanvittig sjarmerende syn. Pulsen steg sammen med humøret. Kanskje været likevel ikke spiller så stor en rolle? Jeg fant ly under en klynge treer og skjul bak buskas, påbegynte jeg rigging
Valgte flytebrød, dyppet i rikelig Scopex-saus og slengte kroken ut ca 2,5-3 meter fra land. Peppret området rundt agnet med vanlige brødbiter. Etter 10 minutter viste de første karper seg i overflaten. De spiste og det smattet, sindsykt fett å se de komme opp til overflaten og inhalerer brødet. Én tok raskt og ubekymret agnet og jeg gav hardt tilslag. Den satt som fy og en hissig kamp begynte. Den var VIRKELIG sterk. Den pløyde seg inn i nedfallsgreiner og vannliljer – men jeg fikk ila 1,5 minutt baksett den opp i håven.

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Mens jeg hadde fisken på land for fotografering og veiing, kastet jeg ut mer brød. Han hadde riktig nok skremt sine kompiser – men de ville muligvis komme tilbake om det var mer mat. Fisken veide inn på 2310 gram og var ca 47 cm. En flott liten perle.
Fortsatte med flytebrød men så raskt at det ikke ville funke. Hver gang en karpe nærmet seg agnet, reagerte den instinktiv og snudde 20-30 cm fra brødbiten.
Byttet til marshmellow og etter hvert en 20mm pop’up boiler på et hår. Uten held, men fisken var der og var nysgjerrig på agnet. Etter en liten time og etter å være tilbake på flytebrød, kom en karpe fra ingensteds og svømte direkte mot agnet og slubret det i seg. Ble litt overrasket men tilslaget satt før den fikk spyttet ut kroken. En da en fight utspilte seg men denne gang var jeg raskere og fikk dratt fisken mot håven før den rakk å lage ugreier i liljene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fisken veide 3060 gram og målte ca 57 cm.
Så gikk jeg over på dupp med mais. Så mye mais jeg fikk plass til på WG 8’er kroken. Fikk faktisk to små karuss som kom umiddelbart etter at jeg kastet ut duppen. Fikk raskt napp på maisen men mistet dessverre fisken i liljene. Hodet på denne koi var større en på de foregående og sjatteringene var rød og svart.
Da min avmålte tid var oppbrukt og jeg var klar for å dra – hevet jeg agnet (maisen) slik den dinglet 10-15 cm under duppen og dermed var synlig fra der jeg satt. Jeg kunne skjelne på karuss kontras karpe og flyttet agnet når små-karussen dukket opp. En koi jeg ikke hadde sett før tok agnet 5 minutter før pakketid og dette ble dagens hardeste fight. Om du har sett en karpe ”tett på” i vannet, hasr den vanligvis et avslappet og rolig uttrykk. Da denne krabat ble kroket og heist halveis opp av vannet – så jeg først overraskelsen i øynene – så panikken! Brukte 3 minutter med to utras før jeg fikk skatten opp i håven. Begge var slitne, men for en nydelig fisk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vekt: 2190 gram ogLengde: 49 cm
Fascinerende karpefisk som jeg under alle en tur etter – dog forblir denne lokasjon unevnt.

Sune perser på karuss!

Sune skriver:

Det var på tide med en tur til dammen igjen. Rigget opp og laget en liten ball med fôr og sendte ut ca 5-6 meter fra land. Monterte sjokoladebolle på 8’er kroken og kastet begge feedere med et par meters avtand. Først hadde jeg litt smånapp på den ene stangen og jeg bommet med et tilslag. Da jeg hadde sveivet inn, vibrerte den andre stangen og jeg gjorde meg klar. Det tok 2-3 bittesmå napp før fisken tok agnet i kjeften og jeg treff perfekt med tilslaget. Jeg holdt stangen høyt for å unngå snaggs på bånn. Etter litt kom fisken opp og det var en flott karuss som veide inn til 720 gram! Ny pers!
Veldig godt å være tilbake i dammen, det er supervakkert og frodig.