Det var et magisk øyeblikk

Å fiske målrettet etter stor mort krever karakter. Og det bygger karakter. John Bailey hadde 36 blanketurer etter mort vinteren 76/77. På den 37ende kom belønningen. Fullt så vanskelig ble det ikke for meg. Jeg hadde allerede funnet plassen året innen. Jeg var sikker på at de var der. Alt jeg visste om mort fortalte meg det.

Ettervinteren 2009 ble brukt til forberedelser. Bøker ble innkjøpt fra amazon, og jeg leste alt jeg kom over om mort. Jeg drømte om mort om natta, og jeg drømte om mort om dagen. Denne sesongen skulle vies til morten, eller rettere sagt: Denne sesongen skulle vies til å fiske mort i Hobølelva. Denne vakre og mangfoldige elva som renner fra Mjær i Akershus gjennom gjennom tre kommuner før den når sitt utløp i Vansjø.

Omstendighetenes utgunst gjorde at den første turen ikke ble før 13. juni. Men hvilken tur det ble. En skinnende blank Hobølmort på 680 gram tok en kombo av mark og mais. Soleklar pers, og min første mort på over 500 gram noensinne. Det var et magisk øyeblikk.

Neste store mort kom på først på høsten. Den ble landet 23. september. Vekten viste 700 gram, men opplevelsen var helt anderledes. Mens den første gav god motstand på lett utstyr, var denne i langt dårligere kondisjon. Sannsynligvis en eldre fisk, over middagshøyden, og på vei ned.

Den tredje kom bare tre dager senere. Tormod hadde latt seg friste til å bli med, og jeg satte pris på selskap. Vi satt med noen meters mellomrom da fisken gikk på. Takk til Tormod for håving og fotografering. 720 gram, og min tredje mortepers for året var et faktum.

Foto: Tormod Fjeld

Den siste kom 5. november. Det var snø i luften, og det blåste friskt. Men skjermet bak brollyen var det lunt nok til å nyte turen. Vekten sto og vippet mellom 730 og 740 gram, før den bestemte seg å stoppe på 730. Og pers for fjerde gang.

Bak disse fiskene ligger en lang rekke blanketurer, og turer der det ikke kom på land annet en småmort og bittesmå stam. Men disse turene ga verdifull erfaring, og ingenting gir mer ro og tid til ettertanke enn å sitte skjult i det høye gresset langs en elvebredd. Tapt for verden, men mer tilstede en noensinne.

.

.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *