Fargerik fisk

Tormod forteller:

Etter 4 turer rundt omkring på jakt etter «dammer med noe spennende i» på ca en uke, var jeg klar for noe litt annet.
3 av gangene var det kun speiding etter fisk og leting etter dammer.
I dag visste jeg at jeg måtte fiske! Men jeg var svært i tvil om hvor.
Etter en kjøretur og litt klatring var jeg på plass ved dammen jeg hadde sett meg ut.
Jeg speidet rundt.

Det virka grunt her og det var ikke så mye liv å se. Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg ville stått, sannsynligvis ikke så lenge.
Men heldigvis brøt noe stort og oransjefarget vannflata. Yes, tenkte jeg! Det er koi her!!

Gira som jeg ble, snek jeg meg nærmere vegetasjonen i vannet.
Jeg gikk ned til vannet men så ingenting mer, men forhåptentligvis var det mer enn èn fisk her.
Da jeg skulle til å gå så jeg en hvit lys stripe i vegetasjonen kloss på land! Enda en koi!
Det ble mer og mer spennende!

Men plassen var vanskelig å fiske fra og jeg snek meg gjennom skogen rundt dammen. Det var bratt og tett av trær, men det gikk fint.
Omsider fremme rigga jeg duppstanga og byttet til en snelle med 0,28 sene istedenfor 0,20.
Det var en del snags uti vannet og jeg ville nødig risikere å miste en eneste fisk!

Noen minutter etter at jeg har begynt å rigge ser jeg dette:

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Om jeg ikke har fart nok i hjertepumpa allerede får jeg det ihvertfall nå. Prøver å rigge så rolig som mulig. Fisken var kun 3-4 meter unna meg!

Spennende! Jeg starter med dupp og 5-6 maggot tredd på en altfor stor krok. Men det går fint.
Har et par napp, men føler at det blir for mye motstand.. Drar duppen opp på sena og frilinemeiter med duppen hengene rett over vannet.
Da får jeg fisk på! Jeg har ikke kjangs til å stagge fisken på den korte avstanden! Den er sterk som bare det! Den dundrer inn i snagget og tar noen runder rundt, nærmest for å snurre sena fast. Og det er akkurat det den klarer.
Så løsner den….

Merkelig nok ser jeg fisk ganske nære relativt raskt. utrolig at de ikke ble mer skremt av plaskingen! Med skjelvende hender setter jeg på nye maggots.
Ikke så altfor lenge etter har jeg fisk på igjen! Herlig! Oransj og fin, og størrelsen ser lovende ut! Den går også mot vannplantene, men jeg får styrt den unna. Fighter med den i et godt minutt. Det er utras og fisken stanger mot bunnen. Da den begynner å komme litt nærmere land og jeg tror jeg snart får se den glipper det…
Jeg aner ikke hvorfor, men krokfestet kan selvsagt ha løsnet.

Da en hvit flott koikarpe, den tredje for dagen, også går seg fast og elegant løsner kroker for så å svømme vekk, bestemmer jeg meg for å fiske litt lenger unna all vegetasjonen. Selv om det virker å være der de liker seg.

Noen timer har gått og jeg står enda uten koi selv om de iblant bare er få meter fra meg.
Jeg lemper maggoten uti igjen og ser en hvit skygge nærme seg. Den dukker i takt med maggoten. og sena strammer seg bittelitt.
Jeg gjør et rolig, men bestemt tilslag og kjenner tung motstand! Yes!
Fisken fighter bra og jeg må holde godt igjen for å holde den unna snags i nærheten.
Etter litt håvproblemer får jeg den endelig oppi og opp på karpesekken! Yessss!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg veier den med en gang og trekker fra håven som jeg veier den i.

vekta blir 3070 gram! En utrolig flott og facinerende fisk syns jeg.
Vanvittig fornøyd!

Etter dette blir jeg litt paff, spiser og pakker sammen.

 

Per Magnar forteller:

Med bind foran øynene mine kjørte jeg etter Tormods guidende ord .
Og etterhvert var vi fremme i nærheten av vannet.

Vi rappelerte ned mot vannspeilet og så raskt fem-seks FLOTTE koi rett foran beina våre! Drøyt. Etter litt rigging med konstant stigende adrenalinnivå var vi klare, og jeg hadde første kast. Frilinemeite med loff som agn. Brødbiten landet like ved noen av fiskene, og etter bare seks sekunder var første fisk på! Utrolig spennende å «stalke» fisk som dette. Kjipt nok stakk den av med loffen.

Neste kast gikk bedre, og en fargerik karpe tok brødbiten og satte avgårde i et sykt tempo! Fisken dro avgårde, så dette ble «hook’n’hold» for å unngå at den skulle nå bort til blekkene like bortenfor. Til slutt vant jeg nok meter på den til at vi etter en intensiv og hard fight fikk håvet fisken. Vi jublet forsiktig, og veide den til 2000 blank!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Adrenalinet pumpet og spenningen av å fiske på en slik plass, samt at jeg etter fem minutter var fornøyd med uttellingen, gjorde at jeg tok en liten pause .

Tormod lempet i mellomtiden greit opp en knallfin ghost-aktig koi i mellomtiden. Utrolig fine farger på den fisken!!

Vi så en «kjempe» som støtt og stadig var innom swimmen, og koi’en var stadig oppe for å plukke brødbiter fra overflaten. Jeg lagde en loff-kule og lot den synke mot bunn. Plutselig ble det strekk i senen, og en knallsterk fisk dro avgårde. Den viste seg, og det var «kjempen»! Fire-fem sekunder senere løsnet krokfestet og borte var den..

 

Etter å ha sett enda flere fisk oppe var det dags for å forsøke igjen, og endelig satt krokfestet skikkelig. Fisken fór opp i overflaten og «tailwalket» et par ganger før den etter litt havnet i håven. 2160gram og enda en pers for dagen!
Godt fornøyde snek vi oss hjem igjen. Årets mål var oppnådd!


Tormod perser på karpe!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Denne helgen ble satt av til karpetur. I regi av Per Magnar!

Og jeg ble med uten å yte så altfor stor motstand.
Har ikke vært på så altfor mange karpeturer og inntil i år var persen min på vaklende 575 g.
Denne forbedret jeg til 850 gram for en uke siden, men det er virkelig rom for forbedringer…

Vi satte avgårde fra Moss og plutselig var vi på plass ved vannet.
Stenger ble rigget på rekordtid, går overraskende fort når til og med krokagn er påmontert hjemme.
Fiska med to relativt vanlige boltrigoppsett på 2 punds karpestenger og noen eldgamle nappvarslere.
Som fortsatt funker bra. Boilie og knust boilie i pva på disse. Den tredje stanga ble en feederstang med tigernøtt,
en halv peanøtt og en bit gul foam for pop-effekt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Kvelden og mørket kom fort, etterhvert fant vi frem svinefilèt og krydra båtpoteter. og øl. Nam!
Ved midnatt var vi begge i posene og håp om søvn var sterkt. Ja, nesten like sterkt som på fisk..
Ikke lenge etter kom det et enkelt pip. Tok meg en tur for å titte. Senenapp?
Sov litt dårlig fram til 02.30 da det kom et nytt pip. Krøp på nytt ut av posen for å sjekke. Ingenting.
Kvelden var stille.. men absolutt en fin kveld! Vi hadde mørke skyer rundt oss på alle kanter, hadde passert tunge regnskurer
men regn fikk vi ikke. Perfekt! Men lyn fra klar himmel var det.. underlig!
Etter 02.30 sov jeg godt, selv med klær på. I frykt for å fryse ihjel hvis det ble fisk tidlig på morgenen ble kun støvlene satt igjen utenfor senga.
Kl 06.00 hyler det noe jæævlig i varslern og i receiveren rett ved hodet mitt. Jeg hopper ut av senga, lander i støvlene og sjangler ut av bivvyen.
.Krystallene i øret og balansenervene ligger fortsatt i posen og sover.. jeg småløper til stanga og finner ut at det er feederstanga med 2500 snelle og tigernøtt, som
har en rasende fisk i motsatt ende. Svevier opp baitrunnerbryteren og gir et jevnt drag bakover.

Og det er tungt i den andre enden! Fisken gjør som den vil midt ute på vannet og drar rett inn mot resten av stengene. Jeg trekker motsatt vei og heldigvis snur den.
Fisken er sterk, går i overflata og har små utras. Fiskeskjelven gjør seg gjeldende og jeg sveiver som en ni-åring med hele hånda over sveiva.
Et par ganger svømmer den rett mot meg og jeg kjenner ingen motstand og tror den har falt av.. skuffelsen bygger seg opp, men så drar det tungt til igjen!
Per Magnar dukker opp bak meg med en stor håv, perfekt timing!
Snart er fisken nære land og vi ser begge at den ser fin ut. Enda mer fiskeskjelving.
Rett etter ligger den i håven og opp av vannet kommer en vanvittig flott skjellkarpe.

Vi tar noen raske bilder før fisken sekkes og får stå og vente på litt bedre lys. Vi konkluderer med at søvn vil være umulig nå, setter oss ute på sengene og nyter morgenen.
Etterhvert er det tid for brød med pepperbacon. En time etter landingen begynner jeg å få normal hjerterytme, føles det ut som.

Vi henter frem fisken fra karpesekken når dagslyset gjør seg gjeldene og den gode følelsen kommer tilbake. En utrolig vakker fisk!
6080 gram, 68cm lang og 55 cm rundt magen.
Soleklar pers!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stor brasme i åa vår!

I fjor vår og sommer hadde felre i Waltons sitt livs brasmefiske og det ble personlige bestenorteringer på de fleste som prøvde seg.

Dette var et lite eventyr i hverdagen og at man kan få så flott brasme i denne lille elva kan sjarmere de fleste.

Under kommer et lite knippe rapporter fra turene


Arves rapport 1

Jeg vet ikke helt når jeg kom meg avgårde. Det må ha vært en gang mellom klokka ett og to. Jeg hadde kokt hveten, tinet hampfrø, og gjort alt klart. Det regnet ganske kraftig da jeg endelig fikk somlet meg avgårde.

Vel fremme fikk jeg satt fra meg bilen. Jeg gikk først og tittet, og kunne se spor etter det følget som Tom J hadde observert. Vinden var også ganske sterk, så jeg fant en plass som ga ly. Brollyen ble satt opp, og jeg samlet raskt alt utstyret under. Det er vanskelig å rigge alt sittende under brollyen, men jeg klarte meg rimelig bra. Alt ble plassert der det skulle, og jeg fikk ut tacklene der jeg ville ha dem.

Jeg fisket med mais på den ene stanga, og doggmark på den andre. Maisen fikk stort sett ligge i ro, men doggmarken var en ettertraktet delikatesse. Jeg hadde kastet ut begge tacklene, og holdt på å stramme sena. Da ble det klart at det var gått fisk på. Kampen ble lang og hård, men krokingen var perfekt. En tierkrok satt godt fast i leppa. Fisken var i kjempekondisjon, med antydning til gytevorter og det hele. Soleklar ny pers.
Noen fisk senere kom kveldens høydepunkt på land, en brasme på 2890 gram!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Tormods rapport

Etter rykter om en pen brasme var gnisten tent.
Brasme over 2 kilo i hobølelva? Fantastisk!
Da bar det avsted. Men ikke før nærmere 12.30, med andre ord alt for seint. menmen..

Kvelden før hadde jeg samla doggmark. Doggmark i lange baner, trodde jeg.
Men jeg gikk fort tom. De holdt nå ihvertfall i 3timer. Ca 15 stk. På to stenger.

Det gikk ikke lang tid før det nappa, og nappa gjorde det konstant!
Etter noen bom-tilslag, og litt senere satt tilslaget i noe tungt.
Jeg spratt opp og plasserte meg i forhold til den andre stanga.
Fisken var mye sterkere enn jeg hadde trodd! Den kjempa skikkelig bra.
Utrolig moro å se den i overflata første gang! Det må ha glinsa i øya mine!
Skulle jeg perse? Lenge siden sist!

Jeg fikk håva og fisken lå i håven mens jeg avkroka den.
Fisken veide 2760 gram – ny pers!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Toms Rapport

Da jeg fikk sms om at Tormod hadde perset på Brasme i dag fikk jeg brått lyst til å ta en tur jeg også. Gjett om jeg ikke angrer. Hadde ikke
duggmark, så jeg fikk ta til takke med det (nest)beste, vanlig kompostmark.

Begynte å agne opp med kun en mark på kroken, men fant etter en stund ut at det kun var småfisk som var interesserte, så jeg slang på tre og tre mark.
Etter en stund nappet det forsiktig. Ga tilslag og der satt den. Morsom fisk, med de tunge seige dragene når den ruller seg rundt i vannet.

Vel oppe på land ble den pent avkroket og fotografert. Da jeg fikk veid den, viste displayet jaggumeg 2950 gr. Ny pers! Var strålende fornøyd.

Etter nok en stund, nappet det igjen. Samme prosedyre som sist gang. Når fisken lå trygt på avkrokningsmatta begynte jeg å få mistanke om at denne var større.
3380 gr viste displayet!

Kunne ikke gjøre annet enn å småsynge og danse av glede.. 3 pers`er på 2 dager!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Arves rapport 2

På søndag ettermiddag gikk turen på ny opp til Hobølelva. Denne gangen bevæpnet med ekstra svære doggers. Som hadde modnet og godgjort seg i en bøtte i kjelleren. Jeg rigget meg opp og fikk ut både fôr og tackel. Kvelden var vakker, og jeg hadde trua på store ting. Jeg fisket med tier-kroker, Kamasan 983, tror jeg. På 0.12 fortom.

Ikke lenge etter at jeg var kommet gikk første fisken på kroken. Det ble den heftigste kampen jeg noengang har hatt med en brasme. Dette var stor og sterk fisk. Den skar fra side til side i vannet, og hadde en lang rekke utras. Jeg tror jeg holdt på i godt over 20 minutter før jeg hadde fisken i håven. Den var tung å løft klar av vannet. Men på matta måtte den. En nydelig elvebrasme i flott kondisjon. Og kroket perfekt i leppa. Vekta viste 3090 gram, lengden var 62 cm, og lykken var total. Ny pers, og første brasme noensinne over tre kilo.