Flere storbrasmer…

Lars  har landet enda noen kjempebrasmer fra Hobøl:

Turen startet egentlig dagen før, da jeg dro til Hobølelva og fôret på min «vanlige» swim. Erfaringene fra tidligere i sommer er at det biter best «dagen etter».

Var på plass ved halv ni-tiden. Stod langs elva «to straighten my mind before I go and unstraighetn my rod» som Chris Yates sier det.

Plassen var full av gjørme etter høyt vann siste tiden, men jeg var forberedt og hadde med planker både til meg selv og stolen. Takklet opp i rolig tempo, og klokken ni la jeg første takkel på swimmen. Jeg hadde fôr med mye mais og maggot, og brukte 1 løvmark+3 maggot på kroken. Digre feite maggot.

Denne plassen liker jeg. Det er en egen stemning her i slike myke varme sommernetter. En mink fartet rastløst på andre siden. Flaggermusene kom etterhvert på vingene, litt tidligere enn normalt egentlig. Det var overskyet og varmt, men lite mygg. Brasmene rullet etterhvert også. Ikke veldig mange, men en 4-6 rullinger.

Fikk en mort, men ellers var det stille. Fôret og skiftet agn flere ganger. Det var kreps frampå også, tror jeg. Opplevde at kroken var snagget uten at jeg hadde hatt relle napp, samt at den var ren for agn et par ganger. Seig maggot faller ikke lett av kroken.

Litt etter 10 kom første riktige napp, og den satt. Herlig med bambusen i full bøy og stanging i dypet. Etter sedvanlig trekking kom den opp, og jeg kunne lettet bekrefte brasme, kroket riktig. Den gikk i håven, og kjentes tung og fin. Riktig, den veide 3075, min andre brasme over 3kg! Etter litt plunder med avkroking fikk den gå i sekken.

Tok litt tid å få alt tilbake til normalt i mørket, men jeg fikk lagt ut takkelet på nytt (knøt på ny fortom), og var klar for en kopp te. Da nappet det umiddelbart, og en ny tung fisk var kroket! Samme kjør igjen, og nok en gang lå en tung brasme i overflaten. Den så laaang ut! Ny pers igjen tenkte jeg, men i håven kjentes den ikke veldig mye tyngre ut. Vekta viste nøyaktig samme, 3075 gram en gang til. Den var litt lengre og lysere, men ikke like bred. Så yngre ut. Den satt fint kroket i leppa.

Etter dette skjedde intet mer. Det var også umulig å se napp i mørket, lysstaven «beveger» seg hele tiden når det blir så mørkt som nå.


 

Lars med ny brasmepers!

Lars skriver:

En kveld med fortvilelse og ekstase.

Lørdagen var varm og solfylt, og etter at det meste av dagen gikk med til bursdagsfeiring på ei hytte i Høland, satte jeg kursen for elva igjen om kvelden. Jeg hadde igjen en del pinkies og meitemark fra dagen før, og laget en fôrblanding i hui og hast. Var framme ved elva 22:15. Kastet uti 3 fôrballer og takklet opp. Lite skjedde første timen. Så begynte enkelte rullinger, brasmene var ihvertfall tilstede. Min erfaring fra tidligere er at brasmene ofte er enklere å ta på dag nummer 2 dersom man har fôret. Jeg håpet at gårsdagen fiskeløse tur, samt godværet, hadde gjort at det var mer aktivitet.

Småfisken var fortsatt totalt fraværende. Cirka kvart på tolv hadde jeg et bra napp, og den satt! En usannsynlig tung fisk, min første tanke var at denne er feilkroket. Den seig rolig fram og tilbake, og når jeg fikk løftet den opp et par meter dro den snart ned igjen. Min Avon splitcane på 1 1/4 lb stod som et hjul, men det halp lite. Denne fisken ville IKKE opp. Etter en stund fikk jeg den inn mot land, men fortsatt gikk den dypt. Plutselig gikk den fast i noe snag på bunnen. Jeg forsøkte å slakke litt på sena slik at den kunn gå fri, og den gjorde et par kast med hodet og var fri. 3 sekunder senere røk sena!

Bunnløs fortvilelse! Sena var skavet av godt nede på fortommen, det ble for tøft med snag. Det går år mellom hver gang jeg mister en fisk fordi sena ryker, og så på denne fisken. Jeg fikk aldri se den. Jeg måtte sitte ned en stund og prøve å samle meg selv etter dette. Kunne håpe den var feilkroket, isåfall klarer den seg fint. Tyngden kunne tyde på det, men man vet aldri…

Etter noen minutter kastet jeg ut igjen, men var helt «tom». Men, utrolig nok, bare litt etter hadde jeg nok et napp, som jeg misset. Kanskje brasmene er her nå, og har begynt å spise! Kastet ut igjen, og hadde et par line-napp, joda her er det fisk. Et par rullinger bekreftet dette. Ca. halv ett nappet det fint igjen, og den satt igjen! Denne var ikke like tung, og jeg fikk løftet den oppover. Jeg tok den steinhardt med tanke på hendelsen før midnatt. Når feederen kom over vannet følte jeg meg tryggere, og med hodelykta kunne jeg konstatere at dette ikke var noen liten fisk, og den var kroket riktig. Etter litt krusing fram og tilbake gikk den i håven.

En skikkelig grov brasme, bred over ryggen, en virkelig flott «bronze bream». Kroken satt dypt, men jeg fikk den ut etter litt plunder. Vekta viste 3175 gram, og ENDELIG kunne jeg slette min gamle «svenske-pers», og det med en skikkelig 3-kilos (og 7-punder) fra The Hoble!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter dette var det bare å pakke opp. Trolig var det flere der ute, men å fiske mer etter dette ville være helt feil. Jeg dro hjem, tok jeg meg en whiskey og satt ute i sommernatten mens fullmånen lyste ned på meg. Et tåkeslør varslet om regn som kommer.

Lars perser på mort!

Lot utstyret ligge i bilen fra fredagskvelden, og dro ut lørdag morgen. Satte kursen for Hobølelva med sikte på stor mort.


Elva var ganske diger, og det strømte bra oppe ved «buskene». Rett ved disse trærne har det samlet seg en «floodraft», skulle være ideell stam-plass, men det er lite stam i denne delen av elva. Strømmen var så sterk at jeg valgte å fiske nedstrøms buskene, der hovedstrømmen går litt ut fra land. Fôret og takklet opp samme dupp som i Såna (dypet var også omtrent det samme!).

Det kom raskt opp 3-4 minimort på maggot. Prøvde også casters. Fikk 2 sørv, begge små, men jeg har aldri fått det i The Hoble før. Jeg vet at Arve har fått sørv her, så det er ingen sensasjon.

Etterhvert ga jeg opp maggot og fisket med brød for å unngå minimort. Det var helt dødt. Prøvde stret-pegging også, men resultatløst. Til slutt bestemte jeg meg for å flytte opp ovenfor buskene og prøve litt der før jeg ga meg.
Oppstrøms buskene var strømmen klart sterkere, og jeg måtte justere duppen enda dypere. Etter noen trott nedover langs land og innunder greinene på trærne fikk jeg et napp, og det svarte ganske tungt. Stam var det første jeg tenkte, mens fisken seig utover i elva. Som sagt er stam ikke vanlig her, men med sterk strøm og «floodraft» var det nesten for opplagt. Etterhvert kom fisken opp til overflaten, og jeg kunne til min enorme forskrekkelse se at det IKKE var stam! Det var en mort, en diger mort! Med skjelvende hender fikk jeg buksert den over håvkanten etter noen sekunder med stanging inne ved land. 14-kroken satt fint i leppa. Min gamle Samsonvekt viste nesten 740 gram, men med 20 grams inndeling blir det offisielt 720 gram. Ny pers på mort! En fantastisk fisk, jeg har aldri sett en så stor mort «live» noengang.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Denne fisken hadde jeg ikke fortjent, det var et utslag av utrolig flaks, det er ikke mange turene jeg har gjort målrettet etter mort gjennom årene. At elvesesongen skulle innledes slik var jo bare helt utrolig. Det skal noe til om jeg topper denne i høst.

Denne fisken tok altså i ganske sterk strøm, ganske nær land, og innunder greiner som henger utover elva. Typisk stam-plass egentlig, men akkurat i denne delen av elva er det utrolig lite stam, mulig det er derfor det er så digre morter her…