Vintersesongen 2010/2011

Vintersesongen for 2010 og starten av 2011 er snart ferdig smeltet og historie.
Det har vært en svært lang og hard vinter, og med uke på uke med temperaturer på mellom 10 og 20 minus har isen blitt tjukkere og tjukkere, føtter har frosset og blanketurene har kommet som perler på en snor. Spesielt etter lake.

Waltons har gjort sitt for pionervirksomheten denne vinteren, med isfiskeøkter på Patterødtjern, Noretjern, Molbæktjern, Sæbyvannet, Bjørnerødvannet, Flesjøvannet, og et og annet mystisk skogstjern. Vi har også vært på mer kjente vann sånn som Tunevannet, Visterflo, Skinnerflo, Mingevannet og Vansjø.

Første del av vintern var treg for de fleste, men vi hadde noen fine økter hvor vi fikk en del gjedde på ismeite. Dette har vært veldig artig!
Det var mye fokus på lake i starten av januar og utover, og etter en lang periode med sprengkulde prøvde vi isen på en elv like i nærheten. Elveis må alltid regnes for å være skummel, men med 50 cm is av god kvalitet følte vi oss ganske trygge. Men vi unngikk stedene med aller sterkest strøm. Det ble flere økter på nye plasser og for Tormod som hadde en god håndfull med lake-blanketurer på Vansjø fra i fjor skulle det vise seg å bli en bra kveld! Lake på dunking hadde han aldri fått, så skepsisen var tilstede! Det ble satt ut 4 meitestenger med makrellfilèt og i det femte hullet ble det dunking.
Det var stille på meitestengene, bortsett fra et rolig napp hvor fisken bare forsvant etterpå. Etter noen minutter til med dunking henger kroken seg fast i bunnen. Eller?Fisk? Opp kommer det en flott lake på 2670 gram opp av hullet året kunne ikke ha begynt bedre. Lakefeberen herjer i Waltons og det blir mange kveldsturer i mørket!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Neste godfisk er det Per Magnar som får, en flott fisk på 2320 og soleklar pers fra et helt annet sted i elva!
Perser gjør også Tom J. – da han med en fisk fra enda en annen plass kan se 2100 gram lyse på vekta.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter at det verste lakekjøret har gitt seg blir det mer fokus på abbor og gjedde. Abborn blir som kjent mer og mer aktiv utover på nyåret og vi prøver mange steder, stort sett uten hell. Første ordentlig vellykkede tur blir det Lars og Sune som har, på Visterflo. Det blir både stekefisk og større eksemplarer og Sune som er ny mann i klubben og på isen begynner for alvor å bli solgt når det gjelder isfiske.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tunevannet blir også besøkt, og er det et vann som leverer bra på abbor er det dette. Det er sjelden det er helt dødt, og gjennomsnittstørrelsen på abboren er bra. I løpet av vintern blir det abbor på 980 gram som største fisk. Fangstmann er Tom Jørgensen og det er Pers! Tormod får en pelagisk gjedde på 4510 gram på Tunevannet. Waltons er også med på isfiskekonkurransen på Tunevannet som allerede har blitt en hyggelig tradisjon! Beste plassering blir en 13 plass av ca 30 påmeldte. En helt ok plassering for ”pleasure angling taktikken”

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Det skal ikke vare lenge før Waltons får nyss om et skogstjern som kan inneha stor abbor. De første par turene går tregt, men på det tredje skal det skje. Sune perser så det synger og får en flott fisk på 1320 g. Og Tormod får ismeitepers på 1040 gram. Sune får en fisk til som så vidt bikker kiloen 1010 gram. En herlig dag på isen! Etter denne flotte dagen blir det over 10 blanketurer samme plassen uten å se noe i nærheten av stor abbor. Sånn er fiske!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter hvert kommer våren mer og mer og Lars har endelig en tur etter is-gjørsen med uttelling! Moro! Det merkes at det blir mer vår i været og fisken biter bra til og med i Vansjø! Vi kan se tilbake på en lang mørk, kald sesong med mye fin fisk, ny lærdom, nytt utstyr og fine opplevelser!

 

Fargerik fisk

Tormod forteller:

Etter 4 turer rundt omkring på jakt etter «dammer med noe spennende i» på ca en uke, var jeg klar for noe litt annet.
3 av gangene var det kun speiding etter fisk og leting etter dammer.
I dag visste jeg at jeg måtte fiske! Men jeg var svært i tvil om hvor.
Etter en kjøretur og litt klatring var jeg på plass ved dammen jeg hadde sett meg ut.
Jeg speidet rundt.

Det virka grunt her og det var ikke så mye liv å se. Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg ville stått, sannsynligvis ikke så lenge.
Men heldigvis brøt noe stort og oransjefarget vannflata. Yes, tenkte jeg! Det er koi her!!

Gira som jeg ble, snek jeg meg nærmere vegetasjonen i vannet.
Jeg gikk ned til vannet men så ingenting mer, men forhåptentligvis var det mer enn èn fisk her.
Da jeg skulle til å gå så jeg en hvit lys stripe i vegetasjonen kloss på land! Enda en koi!
Det ble mer og mer spennende!

Men plassen var vanskelig å fiske fra og jeg snek meg gjennom skogen rundt dammen. Det var bratt og tett av trær, men det gikk fint.
Omsider fremme rigga jeg duppstanga og byttet til en snelle med 0,28 sene istedenfor 0,20.
Det var en del snags uti vannet og jeg ville nødig risikere å miste en eneste fisk!

Noen minutter etter at jeg har begynt å rigge ser jeg dette:

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Om jeg ikke har fart nok i hjertepumpa allerede får jeg det ihvertfall nå. Prøver å rigge så rolig som mulig. Fisken var kun 3-4 meter unna meg!

Spennende! Jeg starter med dupp og 5-6 maggot tredd på en altfor stor krok. Men det går fint.
Har et par napp, men føler at det blir for mye motstand.. Drar duppen opp på sena og frilinemeiter med duppen hengene rett over vannet.
Da får jeg fisk på! Jeg har ikke kjangs til å stagge fisken på den korte avstanden! Den er sterk som bare det! Den dundrer inn i snagget og tar noen runder rundt, nærmest for å snurre sena fast. Og det er akkurat det den klarer.
Så løsner den….

Merkelig nok ser jeg fisk ganske nære relativt raskt. utrolig at de ikke ble mer skremt av plaskingen! Med skjelvende hender setter jeg på nye maggots.
Ikke så altfor lenge etter har jeg fisk på igjen! Herlig! Oransj og fin, og størrelsen ser lovende ut! Den går også mot vannplantene, men jeg får styrt den unna. Fighter med den i et godt minutt. Det er utras og fisken stanger mot bunnen. Da den begynner å komme litt nærmere land og jeg tror jeg snart får se den glipper det…
Jeg aner ikke hvorfor, men krokfestet kan selvsagt ha løsnet.

Da en hvit flott koikarpe, den tredje for dagen, også går seg fast og elegant løsner kroker for så å svømme vekk, bestemmer jeg meg for å fiske litt lenger unna all vegetasjonen. Selv om det virker å være der de liker seg.

Noen timer har gått og jeg står enda uten koi selv om de iblant bare er få meter fra meg.
Jeg lemper maggoten uti igjen og ser en hvit skygge nærme seg. Den dukker i takt med maggoten. og sena strammer seg bittelitt.
Jeg gjør et rolig, men bestemt tilslag og kjenner tung motstand! Yes!
Fisken fighter bra og jeg må holde godt igjen for å holde den unna snags i nærheten.
Etter litt håvproblemer får jeg den endelig oppi og opp på karpesekken! Yessss!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg veier den med en gang og trekker fra håven som jeg veier den i.

vekta blir 3070 gram! En utrolig flott og facinerende fisk syns jeg.
Vanvittig fornøyd!

Etter dette blir jeg litt paff, spiser og pakker sammen.

 

Per Magnar forteller:

Med bind foran øynene mine kjørte jeg etter Tormods guidende ord .
Og etterhvert var vi fremme i nærheten av vannet.

Vi rappelerte ned mot vannspeilet og så raskt fem-seks FLOTTE koi rett foran beina våre! Drøyt. Etter litt rigging med konstant stigende adrenalinnivå var vi klare, og jeg hadde første kast. Frilinemeite med loff som agn. Brødbiten landet like ved noen av fiskene, og etter bare seks sekunder var første fisk på! Utrolig spennende å «stalke» fisk som dette. Kjipt nok stakk den av med loffen.

Neste kast gikk bedre, og en fargerik karpe tok brødbiten og satte avgårde i et sykt tempo! Fisken dro avgårde, så dette ble «hook’n’hold» for å unngå at den skulle nå bort til blekkene like bortenfor. Til slutt vant jeg nok meter på den til at vi etter en intensiv og hard fight fikk håvet fisken. Vi jublet forsiktig, og veide den til 2000 blank!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Adrenalinet pumpet og spenningen av å fiske på en slik plass, samt at jeg etter fem minutter var fornøyd med uttellingen, gjorde at jeg tok en liten pause .

Tormod lempet i mellomtiden greit opp en knallfin ghost-aktig koi i mellomtiden. Utrolig fine farger på den fisken!!

Vi så en «kjempe» som støtt og stadig var innom swimmen, og koi’en var stadig oppe for å plukke brødbiter fra overflaten. Jeg lagde en loff-kule og lot den synke mot bunn. Plutselig ble det strekk i senen, og en knallsterk fisk dro avgårde. Den viste seg, og det var «kjempen»! Fire-fem sekunder senere løsnet krokfestet og borte var den..

 

Etter å ha sett enda flere fisk oppe var det dags for å forsøke igjen, og endelig satt krokfestet skikkelig. Fisken fór opp i overflaten og «tailwalket» et par ganger før den etter litt havnet i håven. 2160gram og enda en pers for dagen!
Godt fornøyde snek vi oss hjem igjen. Årets mål var oppnådd!


Tormod perser på karpe!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Denne helgen ble satt av til karpetur. I regi av Per Magnar!

Og jeg ble med uten å yte så altfor stor motstand.
Har ikke vært på så altfor mange karpeturer og inntil i år var persen min på vaklende 575 g.
Denne forbedret jeg til 850 gram for en uke siden, men det er virkelig rom for forbedringer…

Vi satte avgårde fra Moss og plutselig var vi på plass ved vannet.
Stenger ble rigget på rekordtid, går overraskende fort når til og med krokagn er påmontert hjemme.
Fiska med to relativt vanlige boltrigoppsett på 2 punds karpestenger og noen eldgamle nappvarslere.
Som fortsatt funker bra. Boilie og knust boilie i pva på disse. Den tredje stanga ble en feederstang med tigernøtt,
en halv peanøtt og en bit gul foam for pop-effekt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Kvelden og mørket kom fort, etterhvert fant vi frem svinefilèt og krydra båtpoteter. og øl. Nam!
Ved midnatt var vi begge i posene og håp om søvn var sterkt. Ja, nesten like sterkt som på fisk..
Ikke lenge etter kom det et enkelt pip. Tok meg en tur for å titte. Senenapp?
Sov litt dårlig fram til 02.30 da det kom et nytt pip. Krøp på nytt ut av posen for å sjekke. Ingenting.
Kvelden var stille.. men absolutt en fin kveld! Vi hadde mørke skyer rundt oss på alle kanter, hadde passert tunge regnskurer
men regn fikk vi ikke. Perfekt! Men lyn fra klar himmel var det.. underlig!
Etter 02.30 sov jeg godt, selv med klær på. I frykt for å fryse ihjel hvis det ble fisk tidlig på morgenen ble kun støvlene satt igjen utenfor senga.
Kl 06.00 hyler det noe jæævlig i varslern og i receiveren rett ved hodet mitt. Jeg hopper ut av senga, lander i støvlene og sjangler ut av bivvyen.
.Krystallene i øret og balansenervene ligger fortsatt i posen og sover.. jeg småløper til stanga og finner ut at det er feederstanga med 2500 snelle og tigernøtt, som
har en rasende fisk i motsatt ende. Svevier opp baitrunnerbryteren og gir et jevnt drag bakover.

Og det er tungt i den andre enden! Fisken gjør som den vil midt ute på vannet og drar rett inn mot resten av stengene. Jeg trekker motsatt vei og heldigvis snur den.
Fisken er sterk, går i overflata og har små utras. Fiskeskjelven gjør seg gjeldende og jeg sveiver som en ni-åring med hele hånda over sveiva.
Et par ganger svømmer den rett mot meg og jeg kjenner ingen motstand og tror den har falt av.. skuffelsen bygger seg opp, men så drar det tungt til igjen!
Per Magnar dukker opp bak meg med en stor håv, perfekt timing!
Snart er fisken nære land og vi ser begge at den ser fin ut. Enda mer fiskeskjelving.
Rett etter ligger den i håven og opp av vannet kommer en vanvittig flott skjellkarpe.

Vi tar noen raske bilder før fisken sekkes og får stå og vente på litt bedre lys. Vi konkluderer med at søvn vil være umulig nå, setter oss ute på sengene og nyter morgenen.
Etterhvert er det tid for brød med pepperbacon. En time etter landingen begynner jeg å få normal hjerterytme, føles det ut som.

Vi henter frem fisken fra karpesekken når dagslyset gjør seg gjeldene og den gode følelsen kommer tilbake. En utrolig vakker fisk!
6080 gram, 68cm lang og 55 cm rundt magen.
Soleklar pers!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stor brasme i åa vår!

I fjor vår og sommer hadde felre i Waltons sitt livs brasmefiske og det ble personlige bestenorteringer på de fleste som prøvde seg.

Dette var et lite eventyr i hverdagen og at man kan få så flott brasme i denne lille elva kan sjarmere de fleste.

Under kommer et lite knippe rapporter fra turene


Arves rapport 1

Jeg vet ikke helt når jeg kom meg avgårde. Det må ha vært en gang mellom klokka ett og to. Jeg hadde kokt hveten, tinet hampfrø, og gjort alt klart. Det regnet ganske kraftig da jeg endelig fikk somlet meg avgårde.

Vel fremme fikk jeg satt fra meg bilen. Jeg gikk først og tittet, og kunne se spor etter det følget som Tom J hadde observert. Vinden var også ganske sterk, så jeg fant en plass som ga ly. Brollyen ble satt opp, og jeg samlet raskt alt utstyret under. Det er vanskelig å rigge alt sittende under brollyen, men jeg klarte meg rimelig bra. Alt ble plassert der det skulle, og jeg fikk ut tacklene der jeg ville ha dem.

Jeg fisket med mais på den ene stanga, og doggmark på den andre. Maisen fikk stort sett ligge i ro, men doggmarken var en ettertraktet delikatesse. Jeg hadde kastet ut begge tacklene, og holdt på å stramme sena. Da ble det klart at det var gått fisk på. Kampen ble lang og hård, men krokingen var perfekt. En tierkrok satt godt fast i leppa. Fisken var i kjempekondisjon, med antydning til gytevorter og det hele. Soleklar ny pers.
Noen fisk senere kom kveldens høydepunkt på land, en brasme på 2890 gram!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Tormods rapport

Etter rykter om en pen brasme var gnisten tent.
Brasme over 2 kilo i hobølelva? Fantastisk!
Da bar det avsted. Men ikke før nærmere 12.30, med andre ord alt for seint. menmen..

Kvelden før hadde jeg samla doggmark. Doggmark i lange baner, trodde jeg.
Men jeg gikk fort tom. De holdt nå ihvertfall i 3timer. Ca 15 stk. På to stenger.

Det gikk ikke lang tid før det nappa, og nappa gjorde det konstant!
Etter noen bom-tilslag, og litt senere satt tilslaget i noe tungt.
Jeg spratt opp og plasserte meg i forhold til den andre stanga.
Fisken var mye sterkere enn jeg hadde trodd! Den kjempa skikkelig bra.
Utrolig moro å se den i overflata første gang! Det må ha glinsa i øya mine!
Skulle jeg perse? Lenge siden sist!

Jeg fikk håva og fisken lå i håven mens jeg avkroka den.
Fisken veide 2760 gram – ny pers!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Toms Rapport

Da jeg fikk sms om at Tormod hadde perset på Brasme i dag fikk jeg brått lyst til å ta en tur jeg også. Gjett om jeg ikke angrer. Hadde ikke
duggmark, så jeg fikk ta til takke med det (nest)beste, vanlig kompostmark.

Begynte å agne opp med kun en mark på kroken, men fant etter en stund ut at det kun var småfisk som var interesserte, så jeg slang på tre og tre mark.
Etter en stund nappet det forsiktig. Ga tilslag og der satt den. Morsom fisk, med de tunge seige dragene når den ruller seg rundt i vannet.

Vel oppe på land ble den pent avkroket og fotografert. Da jeg fikk veid den, viste displayet jaggumeg 2950 gr. Ny pers! Var strålende fornøyd.

Etter nok en stund, nappet det igjen. Samme prosedyre som sist gang. Når fisken lå trygt på avkrokningsmatta begynte jeg å få mistanke om at denne var større.
3380 gr viste displayet!

Kunne ikke gjøre annet enn å småsynge og danse av glede.. 3 pers`er på 2 dager!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Arves rapport 2

På søndag ettermiddag gikk turen på ny opp til Hobølelva. Denne gangen bevæpnet med ekstra svære doggers. Som hadde modnet og godgjort seg i en bøtte i kjelleren. Jeg rigget meg opp og fikk ut både fôr og tackel. Kvelden var vakker, og jeg hadde trua på store ting. Jeg fisket med tier-kroker, Kamasan 983, tror jeg. På 0.12 fortom.

Ikke lenge etter at jeg var kommet gikk første fisken på kroken. Det ble den heftigste kampen jeg noengang har hatt med en brasme. Dette var stor og sterk fisk. Den skar fra side til side i vannet, og hadde en lang rekke utras. Jeg tror jeg holdt på i godt over 20 minutter før jeg hadde fisken i håven. Den var tung å løft klar av vannet. Men på matta måtte den. En nydelig elvebrasme i flott kondisjon. Og kroket perfekt i leppa. Vekta viste 3090 gram, lengden var 62 cm, og lykken var total. Ny pers, og første brasme noensinne over tre kilo.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



På jakt etter lake…

Lakefisket skulle for alvor starte i desember  for the Waltons! Arve var tidlig igang med å utforske forskjellige måter å knyte rigger på. Etter research og noen forsøk hjemme i godstolen så en hair rig dagens lys. Med myk blytråd som hår ble det en følsom rigg med god krokningsevne (ettersom kroken henger helt løst). Tanken bak denne type oppsett er å kroke fisken så langt ute i munnen som mulig for å unngå at fisken svelger kroken, noe det er overhengende fare for når laken er i siget!

Allerede på første tur ble det stram sene, og Arve kunne notere seg en solid pers på lake! 2800 gram og 71 cm. En flott fisk tatt i liten elv!

Litt etter gikk det igjen på en flott lake, 2610 gram og 68 cm. Kunne årets lakesesong ha startet bedre?

Dette satte selvfølgelig en støkk i resten av Waltons Venner og lakefeberen var i gang! Plassen ble godt besøkt de neste 3-4 kveldene og Tormod var neste som skulle ha suksess på samme plass, og med samme fisk som Arves Toppfisk. Denne gangen 90 gram lettere.

Ole Håkon fra Sfk Laken ble invitert med ut en av de påfølgene kveldene, men da hadde bettet dabbet litt av. Neste kveld derimot var lakene igang igjen, og for tredje gang kommer det en velkjent lake opp på land. Fra nå av kalt trofast.

Det er tydelig at lakene er hardføre og tåler en tur på land uten å merke så mye til det. Ikke lenge etter er det næringsinntaket som står i fokus. Å få samme fisk flere ganger i løpet av en kort periode tyder på at bestanden er nokså liten, så det gjelder å la fisken få den beste behandling på land så de kan svømme trygt tilbake til standplassene igjen.

.

.

Det var et magisk øyeblikk

Å fiske målrettet etter stor mort krever karakter. Og det bygger karakter. John Bailey hadde 36 blanketurer etter mort vinteren 76/77. På den 37ende kom belønningen. Fullt så vanskelig ble det ikke for meg. Jeg hadde allerede funnet plassen året innen. Jeg var sikker på at de var der. Alt jeg visste om mort fortalte meg det.

Ettervinteren 2009 ble brukt til forberedelser. Bøker ble innkjøpt fra amazon, og jeg leste alt jeg kom over om mort. Jeg drømte om mort om natta, og jeg drømte om mort om dagen. Denne sesongen skulle vies til morten, eller rettere sagt: Denne sesongen skulle vies til å fiske mort i Hobølelva. Denne vakre og mangfoldige elva som renner fra Mjær i Akershus gjennom gjennom tre kommuner før den når sitt utløp i Vansjø.

Omstendighetenes utgunst gjorde at den første turen ikke ble før 13. juni. Men hvilken tur det ble. En skinnende blank Hobølmort på 680 gram tok en kombo av mark og mais. Soleklar pers, og min første mort på over 500 gram noensinne. Det var et magisk øyeblikk.

Neste store mort kom på først på høsten. Den ble landet 23. september. Vekten viste 700 gram, men opplevelsen var helt anderledes. Mens den første gav god motstand på lett utstyr, var denne i langt dårligere kondisjon. Sannsynligvis en eldre fisk, over middagshøyden, og på vei ned.

Den tredje kom bare tre dager senere. Tormod hadde latt seg friste til å bli med, og jeg satte pris på selskap. Vi satt med noen meters mellomrom da fisken gikk på. Takk til Tormod for håving og fotografering. 720 gram, og min tredje mortepers for året var et faktum.

Foto: Tormod Fjeld

Den siste kom 5. november. Det var snø i luften, og det blåste friskt. Men skjermet bak brollyen var det lunt nok til å nyte turen. Vekten sto og vippet mellom 730 og 740 gram, før den bestemte seg å stoppe på 730. Og pers for fjerde gang.

Bak disse fiskene ligger en lang rekke blanketurer, og turer der det ikke kom på land annet en småmort og bittesmå stam. Men disse turene ga verdifull erfaring, og ingenting gir mer ro og tid til ettertanke enn å sitte skjult i det høye gresset langs en elvebredd. Tapt for verden, men mer tilstede en noensinne.

.

.

Sørv

Det ble bare tre-fire målrettede turer etter sørv i år. To sørv over kiloen ble lurt opp på tørt land. Den største ble tatt som bifangst tidlig på våren, 13. april, under meite etter stam. Den gikk på en stor firerkrok med en hel reke, og var årets mest uvententede fangst. Vekta viste 1180 gram, og ny pers med klar margin. Nok engang takk til Tormod for håving og fotografering.

Den andre kom etter målrettet meite, og var 110 gram lettere. Men ikke mindre velkommen av den grunn. Takk til hedersmannen Håvard Skjelstad for fotografering og trivelig tur.

Sørven er den aller vakreste karpefisken som svømmer rundt på våre breddegrader. Et smykke av en fisk!

Arve

.

.

Vederbuk

Årets eneste tur etter stor vederbuk ble gjennomført i slutten av mai. Tormod og jeg rigget oss til, fôret opp, og prøvde oss fram med forskjellige agn mens vi ventet på mørket. Strømmen var merkbar, og en 3 oz tupp på feederstanga gjorde at strømnappene ikke ble så plagsommet.

Og med mørket kom moroa. Med et nykonstruert tackel var jeg spent på både om fisken ville bite og om tacklet ville fungere. Vi gikk over til brød begge to, og like etter klokka halv tolv satt godbuken.

Tung og dorsk. Men svært etterlengtet. Vekta viste 2560 gram, og jeg hoppet rundt stolen og jublet over ny pers. Takk til Tormod for utmerket håving og fotografering

Arve

.

.

Økning av pers på vederbuk!

Arve og jeg tok oss en lørdagstur til sarpsborg og skulle prøve en plass vi har sett på tidligere i år. Målet med turen var sørv, og gjerne de som har klart å vokse seg større enn 1000 gram. Det lyktes ikke helt, men det var usedvanlig mye aktivitet på stengene og et morsomt fiske hele kvelden igjennom!

Litt utpå, sånn omtrent i 23-24 tida sitter en ny fisk på kroken som føles ganske bra. Ikke lenge etter tilslaget, går den rett opp i overflata og plasker og lager leven. Usikker på hva jeg har fått på sveiver jeg fisken spent mot land og ser at en fin buk er på vei mot meg!

Fisken er ingen gigant, men det var morsomt å perse i kveld! Takk til Arve for en fin tur!

.

.

Jeg elsker Suter

Hadde lenge hørt snakk om denne suteren og fikk lyst til å prøve suterfisket selv.

Grønn som jeg er når det kommer til meiting, tok jeg med meg samme utstyr som jeg bruker til Stamfisket. En 9 fots quiver tip stang med den mest følsomme tuppen og ei snelle med multi.

Vi rigget oss til ved vannet i syv tida og vippet snørene uti. jeg hadde ett par napp, men ingen som satt. Eter hvert kom det en liten laue på land.

Da klokken nærmet seg midnatt skjedde det lynkjapt: Beveglese i stangtuppen, tilslag, sveieve, enorme krefter, stramme bremsen, styre fisken vekk fra sivet, utras, stramme bremsen enda mer, adrenalin, sveive. Endelig, fisken lå i håven og på land.

En nydelig skapning med en enorm padleåre til halefinne. Vekta? 2220 gram. En respektabel vekt til å være første fisk av ny art.

Jeg er deffinitivt bitt av suterbasillen. En rå fisk som jeg skal tilbringe mange timer etter.

Suter 2220 gram

.

.